Polsk høflighet

Jeg ble litt satt ut i sted.

Det er ikke det at vi har uhøflige naboer, det nikkes og smiles når vi møtes. Men ikke én gang på alle de årene vi har bodd her i femte etasje uten heis er det noen som har tilbudt seg å hjelpe, når de ser meg slepende opp trappa med handleposer eller pakker mens jeg støtter meg til rekkverket. Ingen. Ikke en gang når jeg har sittet i trappa og hvilt med handleposene strødd rundt meg, for å klare å komme meg til neste avsats.

Han som lå på knær og slipte trappa i dag derimot, han stod og snakket i mobiltelefonen da jeg kom tilbake fra en nødvendig handletur. Han nikket og smilte, men før jeg rakk å tenke hadde han hjulpet meg av med handleposene og løp oppover trappa med dem. Det var nesten så jeg ble målløs, men jeg fikk i alle fall sagt takk.

Dzięki!