I går kunne vi lese på Nettavisen om Tina som ble mamma, og opplevde at et familiemedlem spredte nyheten på Facebook før hun hadde rukket å dele det selv.
Jeg kan godt skjønne at hun reagerte, for dette er jo en enorm begivenhet, og så klart ønsker man å dele dette når man selv føler øyeblikket er riktig!
Jeg har sett en del slike bommerter i sosiale medier – og av og til kan det virke som om det for enkelte er viktig å være først, uansett om det betyr å sette vanlig folkeskikk til side.
Jeg postet noe om dette på Facebook, og jeg tenkte jeg skulle utdype litt mer her.
Det viktigste folk må huske her er at når du poster åpent på en annens Facebook-vegg, så vet du ikke hvem som ser det du poster!
Det er den enkelte bruker som bestemmer hvem som skal kunne poste på veggen, og hvem som ser hva som postes der. Derfor skal du være meget sikker på at det du skriver på en Facebook-vegg er noe som allerede er offentlig!
Noen eksempler:
1. Man skriver ikke gratulerer med barn/kjæreste/ny jobb osv. på noens Facebookvegg, hvis ikke personen det gjelder selv har postet noe om dette først!
Det kan godt hende du har fått vite at noen har en ny kjæreste – men det er kanskje ikke meningen at du skal informere resten av slekta til venninna di om dette?
I alle slike tilfeller med gode nyheter MÅ du sjekke om personen det gjelder har lagt ut noe selv, før du kommer med dine gratulasjoner. Og ja, det betyr at du må scrolle litt nedover på tidslinjen og lese. Det tar du deg tid til, hvis du har litt folkeskikk. Selv om andre har dummet seg ut og skrevet «gratulerer med ny jobb!» uten at personen selv har gjort det offentlig, trenger du ikke hive deg på og vise at også du er en av dem som ikke forstår hvordan Facebook-vegger fungerer.
Dessuten er det jo direkte frekt å være mer opptatt av å skrive noe først, og ikke la den det gjelder få lov til å dele den gode nyheten – når det passer, med de det passer.
2. Man skriver ikke kondolerer eller meldinger om dødsfall før familien til den det gjelder har lagt ut noe!
Det har vært noen stygge saker hvor pårørende, slekt og venner har fått vite om dødsfall via Facebook og andre sosiale medier, før familien selv har bekreftet og lagt ut noe informasjon. Dette kan rett og slett oppleves som en stor krenkelse, for de det gjelder.
Om du hører rykter om et dødsfall, så sjekker du den personens Facebook-profil og eventuelt familiemedlemmers profiler (hvis du kjenner dem), og du legger ikke ut hverken kondolanser hos dem, eller skriver noe på din egen side om dødsfallet før familien har lagt ut noe.
Er du i tvil, og familien ikke legger ut noe, vil jeg si at du bør vente til dødsannonsen kommer. DA først er det offentliggjort.
3. Man skriver ikke noe som helst om andres helsestatus (eller andre sensitive tema) på andres vegg, hvis de selv ikke har gjort det først!
Jeg har en veldig åpen Facebook-vegg, som de aller fleste av mine venner og kjente på Facebook kan se. Men på Facebook har jeg også tidligere kollegaer, fjerne bekjente og andre som jeg ikke er så interessert i at skal se oppdateringer om min helsesituasjon.
Jeg prøver å styre dette selv ved å ha ulike vennelister, hvor jeg poster passende innhold. Gode venner og familie får selvfølgelig vite en del, og et nettverk av medpasienter kan jeg diskutere ganske mye med.
Men jeg blir ganske oppgitt hvis noen skriver på min Facebook-vegg hilsninger som går direkte på min helsesituasjon. (Heeeeei, håper at medisin X, Y, Z virker for deg nå??). Det skjer heldigvis ikke ofte, men det skjer, og da forsøker jeg å si fra på en hyggelig måte – i tillegg til å slette eller skjule innlegget de har skrevet faktisk. Slikt passer best på PM.
Det er også sånn at når jeg legger ut en status, så går det an å se noe om hvem som er målgruppen.
Her er et skjermbilde fra en status jeg la ut som kan ses av alle mine venner. Hvordan kan du vite det? Rett etter der det står «6 hours ago», er det bilde av to personer. Det betyr at målgruppen er «Friends» – altså ganske mange.
Ser du et slikt symbol, kan du godt være litt vaktsom med hva du skriver. Hvis f.eks. statusen handler om jobbreiser, så er det kanskje ikke lurt å begynne å diskutere helseproblematikk, stille spørsmål om personlige følelser, spørre om hvordan det gikk hos gynekologen etc. i akkurat det kommentarfeltet.
Generelt bør vel rådet være hold deg til det som er tema i statusoppdateringen, og ikke still spørsmål ut over dette. Er du usikker – send en PM! Det er mye bedre enn at du plumper ut med noe som ikke alle som ser den statusen har noe med å se.
Så: Står det ikke noe om min helsesituasjon i en status, er det et tema vi styrer unna! (y)
Hvis symbolet er en person med noen striper bak, betyr det at statusen er publisert til en eller flere utvalgte vennelister. (Facebook har en god guide på sine sider om hvordan du lager ulike vennelister.)
Her kan du regne med at temaet er litt mer «åpent», i og med at jeg/den som legger ut en slik status har valgt å publisere til en begrenset liste. Likevel vil rådet mitt være det samme: Hold deg til tema, skal du spørre om noe litt sensitivt så gjør du det på PM, og vær obs på at det ikke er alle spørsmål man ønsker å svare på…
Nok om dette med helse og ulike statuser/vennelister – jeg tror at med tunga rett i munnen, folkeskikk og «bedre føre var», så bruker dette å gå bra. 🙂 I det siste har jeg sett at flere legger til litt info på slutten av en statusoppdatering om hvem den er publisert for (eksempel: «Synlig kun for oss som var på Kreta sammen i sommer»). Det tror jeg vi vil se mer av, for det er en fin gest slik at de som kommenterer vet mer om hva de kan si.
Før jeg avrunder denne posten kan jeg jo ta med et råd til:
4. Man skriver ikke «kos deg på ferie/fest/i bryllupet» på folks Facebookvegg, hvis det ikke står noe som alle kan se på veggen!
Jeg vet dere skjønner hvorfor nå, etter det jeg har forklart over.
Det skal være min avgjørelse å fortelle om en reise, ferie eller fest. Så en «Hvordan har du det på Skiathos, snuppa??» postet som et spørsmål på min åpne Facebookvegg — eeeh, nei. Ta det som PM!
Tenk også over at det er ikke alle som kanskje er invitert i den festen, eller i det bryllupet… litt takt og tone for å skåne andres følelser skader så absolutt ikke! 🙂
—
Håper at dere skjønner hva jeg mener, og at dere leser meg med størst mulig velvilje. Vi bruker alle Facebook på forskjellige måter, og har ulike terskler for hva man synes er greit å få publisert. Det er ikke vanskelig å sende en PM eller en sms hvis man er usikker på hva man bør legge ut, og folkeskikk og sunn fornuft kommer man veldig langt med.
Facebook har blitt ganske komplisert etter hvert, med sine ulike personverninnstillinger, vennelister osv. Men det lønner seg virkelig å sette seg inn i det og forsøke å styre informasjonsstrømmen sin. Og vet dere hva, undersøkelser viser at her er det vi «voksne» som synder mest, og at ungdommen er mye flinkere enn oss… 😉
Til slutt: Om noen føler seg «truffet» av det jeg skriver her så har hensikten min absolutt ikke vært å henge meg opp i enkeltepisoder eller småglipper fra venner. Sånt kan skje, og det ordner vi opp i! 🙂
Med ønske om en god natt videre, til dere som klarer å ha det. <3
8 kommentarer
Veldig bra! Og en av grunnene til at jeg slettet meg fra facebook for noen aar siden – selv om jeg kanskje behersket lister saa folte jeg at mange andre ikke gjorde det.
Nettopp, det blir som å være bilist dette her. Selv kan man være den beste sjåfør, men må likevel være vaktsom for det er jaggu mange på veiene som ikke vet hva de driver med.
Jeg går sjelden så langt at jeg sletter eller blokkerer noen, men prøver heller å si fra om hva jeg synes er greit og hva som ikke er greit. Etter hvert som veldig mange har kommet på Facebook har jeg nok også blitt mer forsiktig med hva jeg skriver og hvor jeg skriver det…
Fantastisk bilkjorings-metafor! 🙂
Haha, takk 😀
Helt enig med deg!
Flott innlegg som mange hadde hatt behov for å lese.
Deler videre. 😉
Supert! Takk <3
Veldig bra og viktig blogginnlegg! Jeg har opplevd å både fått stjelt fødsler og dødsfall, og i begge tilfeller ble jeg stressa og måtte publisere noe selv mye raskere enn jeg hadde tenkt, for folk hadde jo allerede begynt å se det.
Dette er også hovedgrunnen til at vi følger med på hva litt eldre folk i familien legger ut. Når noen posta at hennes svigermor hadde gått bort, ringte vi sporenstreks, fikk vedkommende til å fjerne det og lagde regelen om at det er de aller nærmeste som eier nyheten. Rett oppadstigende eller nedadstigende slektninger, og det gjelder uansett hvor nærme man føler at man er personen som har gått bort.
Det er litt rart at vi ikke tenker mer på sånt, men den sunne fornuften er kanskje ikke ferdigutviklet på sosiale medier?
Fysj, så kjipt. Ja, man ender jo med å bli stressa og «måtte» skrive noe, for nyheten er jo allerede sluppet og da begynner meldingene fort å tikke inn.
Jeg likte regelen om at «de aller nærmeste eier nyheten». Det burde bli en gylden huskeregel!
Jeg tror faktisk det er de «voksne» som er dårligst til å sile nyheter og være forsiktig med hva man publiserer på nett. De «digitale innfødte» er mye flinkere til å bruke ulike vennelister, dele i lukkede grupper osv. http://www.nrk.no/livsstil/40-aringer-tabber-seg-ut-pa-nett-1.6979908
Så vi har nok en ferd foran oss med litt voksenopplæring og utvikling av sunn fornuft i sosiale medier ja! 😉