Egentlig har man nok med å sitte i solsnutten på balkongen og mumse jordbær på slike fine sommerdager.
Likevel hender det at det dukker opp helsepolitiske utspill som gjør at jordbæra smaker litt surere enn man egentlig liker.
Nå har helseminister Støre vært ute i mediene og erklært at pasienter skal få sin egen helsefaglige guide, hvis de er alvorlig syke og på sykehus. Det høres jo i utgangspunktet fint ut, siden det kan oppleves både fragmentert og kaotisk med alle de forskjellige folkene man skal forholde seg til når man ligger der og er syk.
Ja, det kan til tider rett og slett bli ganske slitsomt, når man vrir seg i smerte samtidig som man prøver å få nattevaktlege nr. 5 i rekken til å forstå hva som skjer, eller – gudbevare meg vel! – lese journalen.
Så i utgangspunktet høres jo forslaget bra ut, hadde det ikke vært for at vi allerede har en slik ordning, som heter «ansvarlig lege.» Den ordningen har ikke fungert så godt, men hvorfor lanserer Støre en ny ordning med «helsefaglig guide» i stedet for å blåse liv i, reformere eller reinstallere «ansvarlig lege»-programmet?
Penger selvfølgelig.
Svaret står litt ned i artikkelen:
– Vil sykehusene få ekstra midler til pasientkontaktene?
– Nei, det er ikke meningen at dette skal være heltidsstillinger, men noe de ansatte skal gjøre innenfor den stillingsbrøken de har. Dette blir et spørsmål om god ledelse, svarer Støre.
Legene skal fritas fra ansvaret med å være ansvarlig eller koordinerende lege, og ansvaret skal skyves over på andre – hallooooo sykepleiere! – uten at det dekkes opp med flere midler til denne koordineringsjobben.
Jeg vet ikke helt med dere, men hvis noen skal koordinere min sykehusinnleggelse med diagnoser, undersøkelser, forklaringer og spørsmål, så vil jeg at det skal være nettopp en lege. Hva skjer ellers? Nesten uansett hva man spør de allerede overbelastede sykepleierne om, må de jo sjekke med legen.
– Alle som jobber i helsesektoren har nok å gjøre. Men vi er opptatt av at uansett om hvor travelt vi har det, må vi aldri glemme at det er pasienten som er i sentrum, og pasientens hjelpebehov som er viktig.
Nei, dette er ingen glad sommernyhet, dette er nedbygging av en allerede eksisterende tjeneste man ikke har fått til å fungere, rebrandet med en velklingende nyord i fellesferien.
Vi får håpe at både arbeidstaker- og pasientorganisasjoner tar tak i saken.