Det er lov å drømme. Det er lov å tenke at glitteret i den grønne neglelakken egentlig passer de grønne joggeskoene i gangen.
Og noen ganger går drømmer i oppfyllelse også. 🙂 Ikke helt av seg selv kanskje, men med litt drahjelp både av behandlinger, viljen og bedring over tid. Kanskje en dæsj stahet/trass også, tror jeg vi sier.
Det var sol, temperaturen var meldt opp mot 20 grader og jeg hadde brakkesjuke som bare fy da jeg stod opp i dag. Jeg lengter sånn ut i naturen, og vårtegn har jeg ikke fått i hus – jeg savnet hvitveisbuketten, jeg ville se at løvet på bjørka var kommet.
Heldigvis har kommunen innvilget meg disse taxireisene som gjør at jeg kan komme meg litt hit og dit. Kollektivtransport er fortsatt helt utenkelig, og bil kan jeg ikke kjøre akkurat nå.
Men jeg slengte litt utstyr i en sekk, og etter en liten kjøretur satt jeg plutselig på en stein i skogkanten.
Bare én gang før har jeg vært ved Sognsvann. Da kom jeg meg så vidt ned fra parkeringsplassen til vannet, og så måtte mannen delvis slepe meg opp igjen. Etterpå lå jeg i flere dager i mørket med verkende sure muskler.
Men nå!
Herlighet, å kunne klare å komme seg ut i skogen og se dette – se våren på nært hold. Kjenne de friske luktene, gå i gresset, faktisk bare det å kunne gå! Tungt ja, du verden. Veldig tungt. Men overkommelig på et vis, likevel. Høy på mestringsfølelsen og gleden av å bevege seg i skogen.
Mange fine detaljer å titte på underveis, overveldende mange egentlig. Sanseinntrykkene bare strømmer på når man går ute.
Etter ti minutter tenkte jeg å snu. Da hadde jeg sittet og kjent på kriblingen i bena en stund – den første pausen. Men det var så fryktelig ergerlig at denne fine stunden ute skulle ta slutt så fort. Var det ikke litt mer å hente?
Og så – etter å ha ønsket det og drømt om det og tenkt på det i ca. 5,5 år så klarte jeg å gå hele veien rundt Sognsvann!
Det er stort, veldig stort faktisk! Det er en milepæl utenfor huset. Ikke det at jeg innbiller meg at jeg nå kommer til å skvette Sognsvann rundt på samme måte som de rødsprengte joggerne som feide forbi meg. Neida. Men jeg har gjort det, og jeg gikk til og med raskere enn et par andre! Riktignok var det to gamle damer på krykker, men likevel!
Det var nesten så jeg ventet på at noen skulle spørre meg hva jeg gikk og gliste sånn for, slik at jeg kunne fortelle dem hvor overlykkelig jeg var for å ha gjort noe så fysisk, noe så intenst deilig og samtidig ekstremt slitsomt.
Var det bare mobilisering, spurte en medpasient etterpå. (Jeg jublet selvfølgelig raskt på Facebook. ;-)) Nei, ikke bare. Klart jeg mobiliserte, men jeg trengte ikke mobilisere så det gnistret i topplokket. Jeg trengte ikke gå og forsøke å stenge ut sanseinntrykkene, selv om enkelte av dem var mer slitsomme enn andre. Selv om jeg skvetter av plutselige lyder fordi de «stikker» i kroppen.
Det er jo egentlig morgendagen (og til og med dagen etter) som vil fortelle meg hva dette egentlig koster. Men jeg er fortsatt oppegående, flere timer etter. Ingen feber, ingen influensafølelse. Ingen overveldende utmattelse. Jeg føler meg skikkelig sliten, men ikke dausjuk, som før.
Det er bedring!
Og endelig fikk jeg hentet hjem vårtegnene, i form av en nydelig bukett hvitveis som jeg ser på hele tiden. Tenk at de siste årene har jeg hver vår bedt mannen min om å kjøre meg til en eller annen grøftekant hvor jeg kunne gå ut av bilen, ta noen få skritt og plukke med meg hvitveis hjem. Det var alt.
I dag har jeg gått rundt Sognsvann.
Jeg håper det ikke blir den siste gangen jeg kan si det. <3
15 kommentarer
Gratulerer! Og så flott at du deler så fine bilder fra turen 🙂
Takk! 😀
Så deilig å komme ut i naturen i den vakreste tiden på året. Gledende lesning! Livsglede!
VELDIG livsglede! 😀
Jeg er så himmelstormende glad for din skyld, og neste gang …. *bank i bordet for at det blir mange neste ganger*… så vil jeg være med, hvis det passer seg sånn.
TAKK! 😀
Og jeg gleder meg til du kan være med. <3 Vi håper på MANGE turer, det er et stort område rundt meg jeg gleder meg til å bli kjent med!
Herlig! 🙂
😀
Veit ikkje kor langt det er rundt Sognsvann, men veit at det er ikkje mye som skal til før det er langt når du ikkje har topp helse. Er SÅ godt å lese det du har klart, og kjenner den fantastiske følelsen det er, har mestret sjøl i dag -og vi gjør jo det ofte, men slike ting som dette her veit eg kor mye betyr, og kor vanskelig å få gjennomført og greie. Veldig glad drøm blei til virkelighet 🙂
Håper du får beholde formen, og får mange fleire tura i naturen og rundt Sognsvann 🙂
Så hyggelig lesestoff og kjempefine vårbilder! 🙂
Har selv hatt en skikkelig glad-dag i dag, som jeg vet jeg vil leve lenge på. Ønsker deg mange flere slike dager.
Gratulerer! 😀
Det er så nydelig med de teppene av hvitveis i skogen, og så kjekt å kunne ta med seg litt vårskogfølelse hjem da 🙂 Gratulerer med tur rundt Sognsvann, håper det går bra med deg i morgen også!
Så fantastisk 🙂
Så fantastisk fint! 🙂 Den følelsen er den beste av de alle, mestring! Og det å vite at man får noe igjen, for naturen, den gir så utrolig mye.
Tenk at du fikk matchet været og formen (OG joggesko og neglelakk, selvfølgelig), fantastisk gledelig 🙂