I dag har jeg en gjesteblogger! đ Det er Helene som har skrevet denne utrolig gode beskrivelsen av lukter og sansesensitivitet, og jeg synes innlegget hennes pĂ„ Facebook var sĂ„ godt at jeg ba om lov til Ă„ «gjesteblogge» det her. Heldigvis sa hun ja til det, og jeg hĂ„per flere kan nikke gjenkjennende til denne teksten.
For to Ă„r siden satt jeg i min egen stue og grĂ„t. Sansene mine var sĂ„ ekstremt sensitive, og fra ett eller annet sted kom det en intens blomsterlukt som infiltrerte hele kroppen. Men jeg kunne ikke skjĂžnne hvor det kom fra. Det er vanskelig Ă„ forklare hvordan en overload av sansesensitivitet oppleves. Men man kan sammenligne det med Ă„ stikke en bazooka som er ladet med alle verdens wonderbaum inn i hvert nesebor. FĂžlelsen av Ă„ bli skoldet innvendig er sĂ„ heftig at det svartner for Ăžynene. Det er en smerte som ikke likner noen annen. NĂ„r man er ute, kan man ikke skĂ„nes for disse sanseopplevelsene. Man kan ikke kontrollere at mennesker som gĂ„r forbi lukter for sterkt av krydder, svette eller parfyme. At sollyset er for skarpt. At folk snakker for hĂžyt i telefonen, eller at bussen som kjĂžrer forbi lager en eksplosjon i mine Ăžreganger. Men Ă„ ikke slippe unna i mitt eget hjem, i mitt eget âfristedâ, var grusomt. Jeg ble helt desperat! Jeg fant etter hvert ut at jeg har en grĂžnn plante, som muligens ikke fĂ„r sĂ„ godt stell, og dermed blomstrer ganske sjelden. Og disse smĂ„ hvite blomstene ga en sĂ„ intens stank at jeg holdt pĂ„ Ă„ besvime. Jeg fikk klippet av jĂŠvelskapet, og dramatikken var over. Og i ettertid har jeg klippet av blomstene med en gang de har begynt Ă„ spire.
ME er en merkelig sykdom. En ensom sykdom. For det er sĂ„ vanskelig Ă„ forklare. Jeg skjĂžnner det ikke engang selvâŠ.
I dag fikk jeg tilfeldigvis Ăžye pĂ„ at porselensplanten har blomstret igjen. Men, den luktet jo ikke?! Jeg stappet nesa helt inn i blomsten, og kunne sĂ„ vidt kjenne en svak blomsterduft. Jeg fĂ„r tĂ„rer i Ăžynene igjen. Men denne gangen av en helt annen grunn. Dette betyr bare en ting. Jeg er bedre! Formen kommer til Ă„ gĂ„ opp og ned i sin vante gang. Men jevnt over, er jeg bedre. đ
Igjen, ME er en merkelig sykdom. Men den har lÊrt meg Ä sette pris pÄ de helt smÄ tingene. Dette er min hverdagslykke! Se sÄ fin den er! Det ser ut som et stjerneskudd av blomster. <3
5 kommentarer
Yay đ
Veldig gjenkjennelig!
SÄ godt skrevet og sÄ gjenkjennelig. Lukter er helt forferdelig!
MĂ„ vĂŠre deilig Ă„ oppdage bedring sĂ„nn đ
Jeg fikk et brev i dag og ble satt ut av parfymen brevskriveren mĂ„ ha hatt pĂ„ seg da det ble skrevet. Merkelige greier… reagerer til og med pĂ„ egne plagg nĂ„r noen har brukt parfyme og mine klĂŠr er vasket sammen med deres. Litt greit Ă„ vite at det ikke bare er jeg som er blitt ĂŒber-sĂŠr đ
SĂ„ gjenkjennelig! Noen ganger ligger jeg hele natten og strir med matlukt som jeg kjenner fra tidlig dagen fĂžr-. Mannen har stekt noe, og sansene mine blir helt overstimulert. Det er som om lukten tar over hele systemet slik at det ikke er oppmerksomhet igjen til andre ting.
Og hvordan skal man kunne forklare slikt?
Porselensblomster lukter ekstremt sterkt, gjĂžr de ikke det da?? NĂ„ begynner jeg Ă„ lure.
NÄr mine gjester har sterk parfyme (eller har de det?), sÄ greier jeg ikke fÞlge samtalen. Overstimulert fÞr samvÊret har begynt.
I dag har jeg forresten ligget pÄ magen pÄ solvarm gressplen med nesen langt nedi gresset! Deilig lukt!