Det er på tide å ta kveld for meg altså, men denne dagen på sofaen har jo på en måte vært lærerik den også. 🙂 Først rotet jeg meg inn i en diskusjon, vel flere, etter å ha lest Guro Sibekos kronikk «Feite fattigfolk – tjukke i hue?»
For det første synes jeg det er veldig bra å lese en stemme som påpeker at folk har andre utfordringer enn det individuelle valget når det gjelder livsstil og helse. Jeg synes vi dynges ned av selvhjelpsråd, «velg ditt eget liv», positiv tenkning og alt som handler om at vi alle har et personlig ansvar. JA, det har vi. Ingen som forsøker å unnslå det.
Men dette med at folk også har forskjellige hindringer, at enkelte faktisk har en så mye tøffere hverdag enn andre at å «velge trening» blir uoverkommelig vanskelig, det synes jeg det må gå an å erkjenne. ALT er ikke et personlig valg eller mangel på kunnskap, for mange er dagene bare «kampen for tilværelsen». Det virker som om det er nesten smertefullt for enkelte å innrømme det.
Solidaritet og kollektivt ansvar er heller ikke ord vi behøver å glemme.
Et eksempel som er relevant her i forhold til matvaner er at i stedet for å rope på holdningsendringer (som jo er et individuelt ansvar, egentlig), så kunne man ha fått til at elevene faktisk får lage mat på skolekjøkkenet (noen poengterte at dette er et like viktig helsefremmende fag som gym – sant!) og at skolene kunne ha servert minst ett sunt måltid hver dag. Da ville ALLE fått tatt del i mer kunnskap om mat, mer kunnskap om matlaging og variasjon og smak.
Jeg synes det er riktigere at politikere vedtar og innfører virkemidler som gjør det enklere for folk å velge det som er sunt og smart, enn å moralisere over folks liv som alltid er betinget av en kompleks årsaksbakgrunn og ikke noe man bør dømme andre for.
Det andre jeg la positivt merke til i løpet av dagen var Toni Bernhards nye innlegg «5 Tough Choices You Face When Chronically Ill or in Pain». Bernhard er en tidligere juss-professor og ME-pasient som skriver svært klokt om livet som langtidssyk. I denne artikkelen tar hun for seg viktige spørsmål som: Åpenhet om sykdommen, eller holde det privat? Velge skolemedisin eller alternativ medisin? Kjempe for å bli friskere, eller akseptere tingenes tilstand? Man må hele tiden velge (og ofte justere sine valg) som langtidssyk. I tillegg skal det som noen påpekte selvfølgelig også konsekvensanalyseres og som oftest forsvares overfor de som har meninger om hva en burde gjøre. Interessant! Tenker vi på at dette er en belastning man også må ha krefter til når man bedømmer andres liv?
Ja, for apropos dette med krefter og «ork» til ting, jeg tror mange av tankene mine i dag er inspirert av en veldig god bloggpost Oda Rygh la ut her om dagen med Deppetips. Jeg bet meg spesielt merke i måten hun omtalte prioriteringen av krefter på:
Alle har en begrenset mengde ork hver dag. La oss si at du vanligvis starter dagen med 100 orker. Du bruker en ork eller flere til alle tingene du gjør i løpet av dagen, fra å dusje til å lage middag. Friske folk tenker ikke engang over at de har en begrenset mengde ork. En normal dag for et friskt menneske bruker ikke flere orker enn man får utdelt.
Friske mennesker trenger ikke å forholde seg så mye til «orker», ikke i like stor grad som oss som nesten har ingen orker i alle fall!
Flere interessante perspektiver der altså! God lesning. 🙂
7 kommentarer
Gode tips om lesverdige stykker.
Takk 🙂 Hyggelig å anbefale videre!
Takk for gode tips. Har selv lagt om kostholdet, og det er jeg fornøyd med. Kan av og til fortvile over hva enkelte spiser – som ikke er bra for dem -, men jeg tenker at dette er valg de tar. Men du sier det selv, hvorfor legger ikke myndighetene bedre til rette for å ta de rette og gode valgene. Blir fortvilt over hva f.eks. de med diabetes blir anbefalt å spise, så jeg har ikke helt tiltro til at myndighetene er de rette til å gi oss råd.
Sliter selv med utmattelse (ikke ME, det er en del av fibromyalgien) og kjenner på det med orkene. Idag er en sånn dag. Skal spare energi, for i kveld skal jeg ut på noe og må kjøre noen mil. Så her sitter jeg «på lading».
Takk for at du deler. 🙂 Kosthold kan jo ha mye å si for den som er syk, og ingen kropper trenger vel mer næringsriktig og sunn mat enn de som skal slåss mot sykdom?? Ironien ligger jo i at den som er syk ofte må slite myyye mer for å klare å planlegge, handle og lage denne maten. Også her kunne man ha hatt tiltak som f.eks. «husmorvikar» slik man hadde før som tok seg av blant annet matbiten. Tenk om dette kunne ha vært med på å gjøre folk friskere og ha høyere livskvalitet? 🙂
Takk for tips. Interessant det med kosthold. Mamma har vært lærer i Mat & Helse (som det heter nå for tiden) i barneskolen, og var opptatt av å legge vekt på sunn mat og tilsvarende holdninger. Mange av barna var begeistret for den sunne maten, og erklærte at dette skulle de prøve hjemme osv. De smakte på og likte ofte sunne matvarer som de tidligere hadde rynket på nesa av. Det er topp!
Åh, så flott å høre fra din mors erfaringer!
Jeg har jo lignende erfaring selv, ikke med SÅ mange barn da, men med bonusbarnet i alle fall. Vi tester rett og slett ut det å la henne få smake på så mye som mulig, og bestiller helst ikke «barnetallerken» eller lager spesiell «barnemat». Det vi har oppdaget er at når vi viser at vi respekterer at det finnes ting hun virkelig ikke liker, så smaker og blir hun begeistret for mat vi kanskje ikke ville trodd det på forhånd. Det er spennende, og det gir variasjon og sunne opplevelser! 🙂
Så ja, jeg håper at det kan være mer fokus på dette, og hadde JEG vært helseminister (høhø), så ville Mat & Helse vært prioritert fremfor holdningskampanjer.
Likte deppetips og prioriteringen av krefter. Uforståelig for mange friske, men så gjenkjennbart for mange av oss! Ha en fin uke, Cathrine!! Kjersti