I disse dager hvor det er så mye snakk om kultur, så kan vi kanskje også snakke litt om en kultur som legger skylden for seksuelle overgrep på kvinner og gjør at kvinner burer seg inne i frykt for å bli voldtatt, slik Dagbladet kan fortelle om i dag.
Riktignok er dette i India, og India liksom, hva er nå det. Så langt borte, hvorfor skal det bry oss? Vel, om du ikke ble kvalm av å lese om den unge studenten som døde etter å ha blitt revet i filler innvendig under en grov massevoldtekt, så kanskje vi kan tenke litt på og snakke litt om at holdninger som gjør at voldtekt skjer og fortsetter å skje også er noe vi har her hjemme i trygge, lille Norge liksom.
For slike overfall og overgrep handler selvfølgelig ikke om sex, de handler om kontroll over kvinners kropp og de handler om en voldtektskultur. Nå tror du kanskje jeg mener at vi både her og der lever i en kultur hvor det er «helt greit» å voldta, men det gjør jeg selvfølgelig ikke. Det jeg mener er at vi i større og mindre grad, mer i India og litt mindre her hjemme, fortsatt lever i en kultur der kvinner og kvinners kropp er noe som må holdes i sjakk, kontrolleres, passes på.
Spørsmålet som har blitt stilt om igjen og om igjen i India er «Hvorfor var hun så sent ute på kvelden, med en mann som ikke var hennes slektning?». Tar vi vekk den siste delen av setningen sitter vi igjen med et spørsmål som også blir stilt, mer eller mindre høylydt, når kvinner i lille, trygge Norge blir voldtatt: Hvorfor gikk hun alene ute om natten? (Selv om de færreste voldtekter egentlig skjer når folk går ute om natten, men det er nå en annen sak). Poenget er at det alltid er noe ved kvinnens handlinger det blir stilt spørsmål ved. Så ja, jeg mener at vi også i vestlige land har en voldtektskultur, selv om vi ikke ønsker å innse det.
Det er lett å se at en kultur som krever tildekking av kvinner er en voldtektskultur, kanskje ikke like åpenbart at det fortsatt er en voldtektskultur der jenter blir kalt hore hvis de går i miniskjørt eller «får skylde seg sjøl» når de blir voldtatt på nachspiel, fordi hun hadde vært for utfordrende kledd, eller for full, eller på andre måter «lokket til seg menn».
Det er voldtektskultur når det er kvinnens ansvar å beskytte sin egen «renhet», ikke mannens ansvar å respektere et annet menneskes kropp og ønsker. Det er voldtektskultur når man fremstiller det som om kvinner må dekkes til eller gjemmes bort for å ikke lokke frem de dyriske lystene menn har. (Som de selvsagt ikke kan forventes å ha noe ansvar for.)
Det er ikke akseptabelt at mer enn halvparten av verdens befolkning skal leve i frykt for vold, kun fordi de er født som kvinner. Det er ikke kvinners holdninger eller atferd som må snus, det er menns.
9 kommentarer
Blir så sinna at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg..Kjenner flere som har fått livet sitt snudd oppned av voldtekt, og noen som har fått såpass store varige men at de aldri kommer til å bli den samme igjen. Og til de som tror at det bare er utenlandske menn som voldtar må tro om igjen. Det var norske gjerningsmenn i alle de sakene som jeg har personlig kjennskap til, og det gjaldt både overfallsvoldtekten, relasjonsvoldtekten og såkalte «festvoldtekt.» Ble selv forsøkt voldtatt av en norsk mann, men ble heldigvis så rasende og fikk så uant store krefter at jeg klarte å dytte fyren ned ei trapp og beine opp i leiligheten min.
Dette ble mye «sinnafeminisme», hehe..Men voldtektskulturen finnes i Norge også, blant norske menn og i relasjoner mellom norske menn og kvinner! Så på dette punktet kan du kalle meg sinnafeminist!
Det er mye som gjør meg forbanna, men akkurat dette temaet gjør meg mer forbannet enn det meste. Som deg kjenner jeg flere som har fått livet sitt endret av overgrep, og det er nesten så jeg tror jeg kan si at de aller fleste kvinner jeg kjenner på et eller annet tidspunkt har vært utsatt for noe i den retning – alt fra «veldig ubehagelig» til grovt kriminelt så klart.
Tøffe du som klarte å gjøre motstand og bli adrenalinsint akkurat da! Håper han slo seg!!!
Det trengs nok at vi er sinnafeminister på dette punktet tror jeg.
Hell yeah!
!!
Det er kanskje litt bortenfor tema, men jeg hadde ikke lest den artikkelen om Jyoti’s liv før. Da jeg kom der det står at de så Historien om Pi på kino begynte jeg å grine skikkelig. Jeg så nettopp den filmen på kino selv og den gjorde veldig sterkt inntrykk på meg. Så sterkt at jeg følte for et par sekunder hvordan det kanskje var for henne å ha nettopp vært å sett den, å ha alle de fantastiske bildene i hodet, all den magiske følelsen i kroppen, være drømmende og glad sammen med en venn. Det gjorde det mer personlig for meg enn jeg var forberedt på.
Vi må gjøre noe aktivt for å forandre på verden. Det er totalt uakseptabelt sånn som det er.
Åh 🙁 Jeg har ikke sett den, men skjønner hva du mener. Det er veldig sterkt.
Du har så rett, vi kan bare ikke akseptere dette!
Jeg blogget foresten om voldtektskultur i 2010
http://ambi-irrevens.blogspot.co.uk/2010/01/vi-lever-i-en-voldtektskultur.html
Der funderer jeg litt rundt hvordan vi alle er del av reproduksjonen av kulturen i mer eller mindre grad og lurer på hvordan vi kan forandre den.
Så bra skrevet! Jeg ble redd bare av å lese teksten din. Den evige frykten, som alltid er der…
Nei hva skal vi gjøre.. Først må det vel en bredere bevisstgjøring til tenker jeg. Både om fenomenet voldtekt, men også om rettigheter, respekt, likeverd. Og holdningsendringer må føre til atferdsendringer, som at menn/gutter begynner å irettesette hverandre for å ta et eksempel. Mange må gjøre dette, for at det skal begynne å monne, og da snakker vi bare på ett nivå. Voldtekt brukt som «våpen» i krigsområder, eller utbredelsen i sammenheng med fattigdom blir et tema på et langt mer kinkig nivå igjen.
Jeg tror faktisk det er ytterst få som er såpass reflektert at de kan se at de selv er med på å reprodusere en kultur, både som kvinner og menn, så her er det mye å ta tak i.
En grunnleggende del er i alle fall at vi lærer våre barn å ha respekt for hverandre.
Denne var også god: http://www.nytimes.com/2013/01/13/opinion/sunday/is-delhi-so-different-from-steubenville.html?smid=fb-share&_r=1&