Livet har egentlig så mye godt å by på, vi har så mye godt rundt oss. Den største luksusen av alt er kanskje tid til å nyte det?
Når kan man egentlig sette seg ned og gjøre helt og holdent ingenting, uten å ha dårlig samvittighet over det eller tenke på at man skal være et annet sted snart?
Å ha «tom tid» er noe som har blitt en luksus for mange. Selv for den som ikke er så behjelpelig selv og må være mye i ro er den tilgjengelige brukstiden for det meste bundet opp i nødvendigheter.
Naturen er en stor luksus, en arena for nytelse og betraktning, for å la sanseinntrykkene strømme på som ren meditasjon. Vi har vel alle våre preferanser der, enten det er å stirre inn i bålets flammer eller utover en stille vidde. Min ypperste luksuskilde er nok havet, sola og vinden.
Som her, hvor det går an å sitte helt stille tidlig, tidlig en morgen og se den første røde stripen der sola sniker seg opp av horisonten. En tid på døgnet der vi enda er halvvåkne, stille og myke etter søvnen. Kanskje trenger inntrykkene lenger og sterkere inn da? Jeg tror det.
Følelsen av å ikke skulle noe, ikke måtte være noe, ikke kunne distrahere seg med noe… det er en luksus.
4 kommentarer
Jeg gjør ingenting hver dag, men har konstant dårlig samvittighet. Den luksusen du beskriver har jeg ikke kjent til på lenge, men det er noe vi burde etterstrebe oss i en vanskelig hverdag!
Jeg tror det er fordi vi hele tiden er omringet av noe vi føler vi _burde_ gjøre. Hvis man er et sted eller i en situasjon hvor det IKKE er noe å gjøre, hvor det ikke er noen vits i å ha dårlig samvittighet, DA kommer denne følelsen av ingenting-luksus snikende.
Jeg har konstant dårlig samvittighet når jeg ligger hjemme også, for da ser jeg alt rotet rundt meg, alle de halvferdige prosjektene og alt som skulle vært gjort. Men samtidig vet jeg at vi burde klare å la disse tankene være, stenge dem ute og forsøke å være i «ingenting-land» når vi får det til. Man trenger jo ikke reise langt av sted for å gjøre det, det kan være nok å klare å sitte og stirre på flammene i peisen, se småfuglene spise på balkongen…. et eller annet som bare _er_ og som ikke forventer noen prestasjoner av oss.
Enig med deg støvkorn. Jeg gjør vel egentlig en hel masse, men skulle jeg gjøre ingenting kan jeg ikke si at ikke samvittigheten – den dårlige – kommer fort snikende. Men det hender jo jeg klarer det – å bare nyte – det er veldig godt for sjelen:)
Vi må pleie sjelen også! 🙂