I dag plaskregner og blåser det i Oslo. Men i går, DA var det en fin dag!
I går fikk jeg også melding fra en snill venninne, som skulle ut en tur. Hun tilbød seg å komme og hente meg, så vi kunne få luftet oss litt sammen.
Jeg må virkelig lære meg at plikter ikke alltid skal gå først, for min umiddelbare reaksjon var at jeg kunne jo ikke gå ut jeg. Jeg hadde jo både klesvasken og opptil flere NAV-mailer å skrive.
Samtidig, er det noe jeg virkelig trenger så er det å komme meg ut og få være sammen med venner og nyte naturen. Så da la vi i veg, og målet for turen var Bygdøy.
Jeg er virkelig ikke kjent der ute, og nå var vi på en strand ved Paradisbukta hvor jeg aldri har vært før. Jeg fikk sett tsunami-monumentet, som jeg synes var skikkelig flott.
Selv om det ikke var veldig varmt, måtte jakkene av i sola. Buksene kunne brettes opp litt, og glade damer vasset i strandkanten og matet fuglene med brød slik vi «pensjonister» jo ofte gjør. 😀
Fornøyd dame som får lufta seg!
Snill fotograf og turkamerat: Malin
Det å kunne sitte ute en stund, kjenne på vann og sol og bølgelyder… det var helt fantastisk! Så var det også et veldig godt «reisefølge» jeg hadde, og praten gikk både fra det trivielle og lette til det nære og viktige. En spesielt bra dag vil jeg si!
Jeg skulle ønske det var mulig å kapre et stykke land der ute i strandkanten på Bygdøy, få seg et lite «sommerhus» man kunne dra til på fine dager. Sitte ute på en terrasse med gode venner og lytte til bølgeskvulpene med litt ferske reker og et glass god champagne… Mmmm… Drømmene må man ha.
Det er artig for meg å oppdage Sommer-Oslo også. Det har ikke vært for mye av det, og til å ha bodd opptil flere år i Oslo er jeg egentlig utrolig «geografisk utfordra», hvis man kan si det på den måten. 🙂
Det suste noen mer alvorlige og viktige bloggposter oppe i hodet mitt i dag også, men noen ganger må man bare få delt gledene, fordi man nesten bobler over.
Håper dere har hatt en nydelig start på uka!
4 kommentarer
Åå, der var du nærme sommerdrømmen vår også; en liten nærhytte ved sjøen, som kunne benyttes akkurat når form og føre tillater. Helst like ved sjøkanten så man slipper å gå så langt, og med bilvei helt frem selvføgelig. En veldig god idé, men akk så dyr og ugjennomførbar.
Åh, ja tenk om man kunne hatt det! En nærhytte, det hadde virkelig vært en stor drøm. Men som du sier, det blir fort altfor dyrt… 🙁
Kanskje vi får satse på et telt i stedet??
Så smart å nyte dagen, vasse litt i vannkanten, heller enn plikt-jobber.
Gledesstunder er også viktige!
Takk! 🙂 Ja, det er jo det. Viktig å ta seg tid til det sosiale, og det som samler minner også. Som langtidssyk skammer jeg meg av og til over å ta «fri». Det er som om jeg føler at jeg «bør» bruke alle mine krefter på det som er «nyttig», og jeg må minne på meg selv at vi som er syke har faktisk også lov til å ha fritid… Det skal ikke være enkelt!