Aftenposten har i dag en artikkel med tittelen «Mer åpenhet og demokrati tynger departementene».
Saken handler i all hovedsak om at departementene opplever en økt arbeidsbyrde etter at den internettbaserte innsynstjenesten Offentlig elektronisk postjournal (OEP) ble åpnet i 2010. Dette er en mulighet stadig flere benytter seg av, skriver de i Aftenposten.
Jeg synes at saken generelt er veldig negativt vinklet, når de foretrekker å fremheve personer som til stadighet ber om hundrevis av dokumenter som er offentlige, og som klager igjen og igjen når de ikke får det. Noen av eksemplene som trekkes frem i artikkelen er selvfølgelig ganske latterlige, som at man skal få innsyn i kongehusets planer eller lignende.
Men hva kan dette bety for oss andre? Hva kan dette for eksempel bety for interesseforeninger, pasientaktivister og andre som er interesserte i å følge med på hva som skjer i en spesifikk sak?
OED sier selv på sine nettsider:
Her kan du søke i brev og dokumenter fra statlige virksomheter og bestille den informasjonen du ønsker innsyn i. Ved å bruke OEP har du mulighet til å følge den politiske beslutningsprosessen på Internett på tvers av etatsgrensene.
Er det ikke det vi vil da? Å leve i et samfunn der borgerne har mulighet til å følge politiske beslutningsprosesser er vel et skritt mot mer åpenhet og demokrati, noe som kan komme oss til gode blant annet ved at man kan avsløre feil og mangler i disse prosessene, se hvor «flaskehalsene» er og så videre.
At dette nødvendigvis må føre til at de ulike departementene må behandle krav om innsyn, og dermed få en større arbeidsmengde, var vel ikke mer enn man kunne regne med? Min gjetning er at artikkelen kanskje er et resultat av at økt arbeidsmengde ikke har blitt fulgt opp med mer midler, men hva vet jeg.
Det jeg vet er at man kan finne en god del interessant når man begynner å søke i disse dokumentene. La oss for eksempel gå på «Avansert søk», velge «Siste år», og skrive inn søkeordet «ME/CFS». Da får vi opp følgende liste (sortert på dato med nyeste først):
Vi ser at noen av dokumentene er merket «Avskjermet», som betyr at de er unntatt offentligheten fordi de omhandler eller omtaler personer og personlige forhold. Men det ligger også andre dokumenter der som kan være av interesse for flere å lese. Dette er offentlige dokumenter.
Endrer man søkeordene, vil man kanskje få opp andre dokumenter. Nå har ikke jeg gjort grundige søk her, kun et eksempel for å vise hvordan det kan brukes.
Lurer man på hvilke forskningsprosjekter som foregår om ME, kan man også søke i en annen offentlig database: REK, eller regionale etiske komiteer som det heter. Deres søkeside finner man her.
Hvis jeg hadde hatt mer tid og krefter, ville det å holde meg oppdatert på den løpende offentlige kommunikasjon om ME/CFS vært en klar prioritet, for jeg ønsker som OED selv sier å ha innsyn i de politiske beslutningsprosessene på tvers av etater!
Det er mulig at noen blir smågrinete om man finner frem til slike ting og gjør det offentlig, men jeg tenker da at det faktisk er en grunn til at slike register både er blitt opprettet og at de er gjort tilgjengelige! Det er i vår egen interesse, hvilken «side» man enn står på i en sak, å kunne kikke hverandre litt i kortene, for å si det sånn.
At Aftenposten velger å vinkle dette på en litt negativ måte får være deres sak, jeg håper at denne informasjonen når ut til så mange som mulig.
4 kommentarer
Ja hva skal en si annet at der er muligheter for mer info.
Litt underlig fremsatt i AP der om at enkelt individer snoker, og trudde vel ikke at en kunne være anonym heller når en søker om innsyn. Det høres rart ut.
En annen ting jeg reagerer på er at omfanget som fremkommer i avisartikkelen var da ikke s å omfattende, så «klaging uten klage?».
Jaja – føler meg nu litt truffet her æ sitter..
sånn sagt på siden, men departementene får nu minst like mye jobb med å besvare brev som kommer inn og noen av de er jo *himle – leser æ rett*.
Samtidig så ved ett søk så ser vi at det er mange engasjerte der ute som sender inn private berettelser og det er flott!!! *tommel opp*
😉
Jeg synes avisartikkelen vinkler det hele om klaging og «misbruk» av ordningen mye mer negativt enn det nødvendigvis trenger å være. Jeg vet jo ikke hva du driver med på bakrommet, kanskje sitter du der omkranset av et tonn med papirer akkurat nå?? 😀 Neida, det tror jeg ikke noe på. Av det jeg har sett du har lagt ut i bloggen din, har det vel bare vært en redelig gjennomgang av offentlige dokumenter som flere har interesse av.
Dette er en ordning det kan komme mye positivt ut av, tenker jeg. Det er mye god «empowerment» i at enkeltpersoner og interesseforeninger får innsikt i den offentlige forvaltning.
Og ja, som du sier la jeg også merke til at det er mange som sender inn private henvendelser, kjempebra! Det gjør jo at de som sitter med saksbehandlingen får en «nærhet» til materialet, når de må forholde seg til private historier også.
Jeg håper flere klarer å ta i bruk denne ordningen på en konstruktiv måte!
Det var kanskje ikke meningen at det skulle brukes så mye? Et av alle de prosjektene som er opprettet fordi det ser flott ut på papiret, mens hensikten var at det skulle forbli der, ubenyttet.
Eller?
Ha en fin dag :-9
Det er faktisk en forklaring som kan virke logisk, Mormor! «Vi oppretter dette, så ser det fint og demokratisk og åpent ut, » og så VIPS ble det slik at folk virkelig BRUKTE det?? Åh nei… 😉
Hehe, uansett, nå er ordningen der for å bli tror jeg!
Takk for hilsen, og riktig god tirsdag til deg også! 🙂