Thomas Moen har gjennomført et eksperiment hvor han slettet alle unntatt 150 venner fra Facebook. Nå rapporterer han fra eksperimentet i posten «Facebook handler ikke lenger om venner».
Nå er nok overskriften hans noe misvisende, for han hevder ikke noe sted at Facebook ikke handler om venner. Det han sier er at «Facebook har gått fra å være et sted for deg og dine venner, til å bli et sted for deg og dine relasjoner – privat og jobb.»
Jeg sier meg bare delvis enig i Thomas’ konklusjon her.
Jeg tror det er helt riktig som han sier at Facebook i større grad handler om relasjoner, og mindre om vennskap. Med det mener jeg at vi inkluderer og inkluderes i en rekke andre relasjoner enn vennskap på Facebook, som for eksempel når vi følger en blogg via Facebook og kommenterer på innlegg som blir lagt ut der, når vi deltar i lukkede grupper som har et visst tema, og med mer kommersielle aktører vi har klikket «Like» på og i ulik grad har en kommunikasjon med.
Når det gjelder jobbrelasjoner ser jeg at mange fortsatt velger å være selektive i hvem de legger til som venner, men at bruken av vennelister gjør at man skiller mer mellom hvem man publiserer hvilket innhold til. Det gjør kanskje at terskelen for å legge til kollegaer og andre jobbkontakter blir lavere.
At bruken av vennelister har endret seg gjør også at privat innhold deles med færre, og begrenses i større grad til en nærere krets. Det samme gjør opprettelsen av flere lukkede grupper, enten tematisk basert eller basert på tilhørighet til en viss gruppe. Begge deler – både bruken av vennelister og lukkede grupper – kommer som en konsekvens av at deltagere i nettsamfunnet har utviklet en større kompetanse i sosiale medier, og med Facebook-plattformen teknisk sett.
Jeg er altså ikke enig når Thomas sier at «Det deles mindre private ting,…», men jeg ser at disse private tingene i større grad publiseres til andre lister og grupper enn tidligere. Setningen jeg refererer til fortsetter slik: «og de fleste ting man deler gjør man for å bygge sin egen personlige identitet (ærlig eller manipulert) hvor man viser sine verdier, sine aktiviteter og hvem man sosialiserer seg med.» og det kan man jo være enig i når det kommer til det man virkelig viser offentlig. Vi driver jo alle med det sosiologen Goffman kalte «selvpresentasjon» eller «inntrykkskontroll», men det foregår nå i enda større grad mye på «bakrommet» som både er personlig, privat og sårbart.
Ingen som kjenner meg kan ha unngått å få med seg at jeg er en flittig bruker av Facebook. Likevel tror jeg en del vil ha merket at feeden deres har endret seg etter hvert som jeg har begynt å sluse ulike publiseringer i ulike retninger. Det er nok slik det bør være, etter hvert som vi lærer og utvikler oss i sosiale medier sammen.
10 kommentarer
Hva er en venn? På sosiale medier? Definitivt ikke det samme som en venn til hverdags, selv om jeg ikke ser bort fra at over tid kan noen du tilfeldigvis møtte på Facebook eller via en blogg, kan bli en av dine beste venner på sikt. Det vil da kreve at din selvpresentasjon er så ærlig at den holder seg over tid, og om mulig «i det virkelige livet».
Ellers er jeg enig med deg i det du skriver om hvordan vi legger ut hva vi sier til hvem. Tror det er sunt.
Vel… hva er en venn.. Jeg har erfart at nettvenner kan være likså «ekte» og nære som «virkelige» venner, men det er som du sier at det krever at man ikke spiller en rolle overfor den andre da.
Jeg tror at jo mer vi lærer om sosiale medier som rett og slett en kanal for kommunikasjon, jo bedre blir vi til å skille mellom hvem som skal få innsyn i hva. En god ting!
En kjekk ting med Facebook er at den tillater meg å holde i alle fall litt kontakt med mine eks-kolleger i andre land. Noen ganger slutter jo folk man setter pris på, men når de til daglig bor i Bangalore, blir det litt vanskelig å dumpe borti dem på gaten.
Det er sant! 😀
Jeg tror folk bruker Facebook veldig ulikt, for noen er det en kjekk måte å holde kontakt på med dem man kaller vennene sine, mens for andre gjelder det å ha flest mulig der. Selv synes jeg det er slitsomt å holde orden på lister og reguleringer av hvem som skal få lese hva. Og med alle publiseringene har jeg det i bakhodet at det jeg legger ut brått kan bli tilgjengelig for hvem som helst. Facebook er ingen bankboks, akkurat.
Jeg syns Fb minner mer og mer om en blogg, jeg, iallfall etter de siste kosmetiske endringene.
Her er jeg på totalt ukjent grunn.
Ikke er jeg på fjesboka og ikke er jeg linked in.
Men det er morsomt å lese om hvordan disse arenaene endrer seg.
Ha en fin dag 🙂
Tusen takk! Håper du har hatt en fin dag også Mormor! 🙂
Og angående «selvrepresentasjon»: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=1760688914747&set=a.1296930721082.36647.1764808311&type=1&ref=nf
(Håper dere kommer inn på dette bildet da, jeg har lånt det fra Facebook…)
Pingback: Årets første linklove | kaffedamen
Jeg har hele tiden brukt Facebook til å holde kontakten med både familie, venner, kolleger og nettvenner. Mulig jeg er en lite typisk bruker, men jeg har da inntrykk av at de fleste på min venneliste har samme tilnærming.