Ikke så langt utenfor Trondheim, i et lite vann, ligger det en liten knaus. En svær stein egentlig, ikke noe mer. Vi har alltid kalt den Fiskeliten. Den har vært et yndet badested hele barndommen min. For lenge, lenge siden- da mamma var barn! – var det til og med stupebrett på Fiskeliten. I dag var det stille der, bare raslingen i trærne av vindet hørtes, suset fra skogen og små krusninger på vannet. Ikke mange andre steder føler jeg meg så rolig.
Rart hvor mye mening man kan tilskrive en slik liten knaus.
Jeg har mitt rolige sted her, men det er ikke siden 2006 at jeg har klart å komme meg rundt dette vannet og besøke hytta på sommerstid.
Det er tre år det. Tre år med savn etter å høre suset fra grantrærne og se endene svømme blant vannliljene.
Derfor er det sterkt når man endelig kan legge seg ned på magen i lyngen og plukke blåbær med egne hender.
Og etterpå kan man rulle seg over på ryggen og se opp i himmelen og bare la alle tankene fare.
Da gir det mening likevel. Da er det så greit.
4 kommentarer
Hei 🙂
Du er jo ikke så langt unna, jo!! Kos deg aldeles fenomenalt! Det er en vakker plass (rundt der i hvert fall, klarer ikke å pinpointe deg på metern, men til området rundt :-))
Skal vedde på at det er mye sopp rundt der (hyssssj)
@Kari
Er du i nærheten altså? Så artig da!! Veldig fine trakter det der. Og ja, det var masse sopp der! Enda jeg var ikke noe opp i skogen og så heller, bare rundt hytta. Men hvilken sopp det var, DET kan jeg ikke fortelle deg, for der er jeg blank.
🙂
Hei.
Kom tilfeldigvis hit i et søk på Google.. Fiskelit’n er favorittstedet! 🙂 Har vokst opp der, og bor fortsatt så nære at jeg kan ta en liten tur i ny og ne.. Men det blir altfor sjeldent..
http://lenaelisa.blogspot.com/2010/08/en-liten-utflukt.html
Hilsen fra LenaE
@Spire
Hei og takk for kommentar!!! Så gøy å høre fra noen som har felles badestein som meg! 😀
Savner virkelig Fiskeliten her nå, hehe.. det har sine ulemper å flytte fra byen også!