I Dagens Medisin kan vi lese at det er en tendens til at NAV-kontorer og fastleger anbefaler sine pasienter med ME (også kalt utmattelsessyndrom) å prøve den omstridte «Lightning Process» – et treningsprogram utviklet av den engelske osteopaten Phil Parker, som kombinerer elementer av osteopati, hypnoterapi, nevro-lingvistisk programmering og «life coaching». Metoden har ikke vitenskapelig dokumentert effekt mot ME.
Dette er ikke en post om LP, jeg prøver ikke å dra i gang noen diskusjon om metoden her.
Det er derimot en post om hva NAV kan kreve at pasienter skal forsøke av behandling før de får innvilget eventuelle ytelser.
Nå kan vi nemlig lese i Dagens Medisin at:
Professor Ola Didrik Saugstad i Oslo mener det er skummelt hvis NAV-kontorene nå får for stor tro på Lightning Process (LP). – Vi ser en tendens til at NAV-kontorene og fastlegene sier at pasientene må prøve LP. Hvis pasientene ikke ønsker det, signaliseres det at de har seg selv å takke for at de ikke blir friske, sier Saugstad.
Dette er en skummel trend. Når NAV-kontorer nærmest begynner å stille det som et krav at pasienter må prøve alternativ, ikke vitenskapelig dokumentert behandling er vi inne på veldig farlig spor. Erik Oftedal, som er direktør for Arbeid og aktivitet i NAV sier at de ikke har noen offisiell holdning til LP, men at «…det er klart av noen av våre konsulenter sitter inne med kunnskap om at noen former for behandling har virket for andre ME-pasienter. Det er rimelig at de vil bruke den kunnskapen de sitter inne med i forhold til brukeren….»
La meg minne om at det er leger som skal vurdere behandlingers virksomhet overfor pasienter, ikke saksbehandlere i NAV. La meg videre minne om at anekdotiske bevis – fortellinger NAV-konsulenter har fått om mirakuløs tilfriskning – ikke nødvendigvis kan generaliseres til andre pasienter og sykehistorier.
Kognitiv terapi er også nevnt under krav til medisinske vilkår for rett til uføretrygd – selv om kognitiv terapi har vist seg å ha svært varierende innvirkning på ME-syke, og slett ikke anbefales av alle. Professor Saugstad forteller at det ikke er dokumentert at kognitiv atferdsterapi hjelper, det foreligger ikke tilfredsstillende data til å bruke denne behandlingen ved ME, og professor Saugstad slår fast at: «Kravet om at pasientene skal gjennomgå kognitiv adferdsterapi, bygger derfor ikke på medisinske kunnskaper og kan være skadelig for pasientene, sier Saugstad.»
Jeg skal ikke gå mer i detaljer her, men når det altså er slik at NAV kan stille krav til pasientene om å gjennomføre behandlinger/treningsformer som ikke bare mangler vitenskapelig dokumentasjon, men også kan være skadelige for pasientene, går det trill rundt for meg. Spesielt når vi snakker om behandlinger/treningsformer som må betales av egen lomme og koster opptil så mye som 15.000 kroner!
Hva om det sitter en NAV-konsulent der ute som har «erfart» at mange blir «friske» av blåbærekstrakt? Skal det komme inn som et «krav» før man får innvilget ytelser?! Hva med Snåsamannen eller helbredelse ved bønn – det er mange som står klare til å skrive under på at de har blitt friske av dét! Skal vi se med mistenksomhet overfor dem som ikke prøver?
For når jeg gjentar ordet krav i denne sammenhengen, så husk at jeg ikke nødvendigvis snakker om skriftlige krav med hjemmel i lov eller forskrifter. Det er en enorm makt-asymmetri i forholdet mellom NAV og bruker, og bare det å slenge ut påstander som «vi vet jo at dette har virket for andre, hvorfor vil ikke du prøve?» kan virke som et sterkt press overfor bruker, i tillegg til å skape mistenksomhet rundt «er man ikke villig til å prøve ALT for å bli frisk».
Inntil det foreligger solid dokumentasjon og offentlig godkjenning/støtteordninger for behandlinger/treningsformer burde det vært NAV totalt uvesentlig å i det hele tatt drøfte dette med pasientene som et ledd i saksbehandlingen. At fastlegene kan nevne muligheter som andre har blitt hjulpet av forstår jeg, men i saksbehandlingen til NAV har det absolutt ingenting å gjøre.
~
Les hele artikkelen i Dagens Medisin: «- Må ikke få for stor tro på LP»
10 kommentarer
Og jeg er så glitrende enig! Spesielt siden jeg ukentlig ser folk som får avslag på å trekke fra LP på skatten. Fordi LP ikke er en vitenskapelig dokumentert metode nekter (selvsagt) staten deg å få trukket fra noe som helst.
NAV har faktisk til en viss grad anledning til å stille ytterligere krav ifht behandling for mennesker som søker uføretrygd hvis man mener det er manglende utredning og/eller forsøkt behandling. Det er en del av lovverket og jobben deres. Men selv når man går inn på det som et «greit premiss» KAN og MÅ ikke NAV finne på å stille krav om trenings-/behandlingsformer som ikke dekkes av det offentlige, det er nemlig fullstendig uholdbart.
Jeg må ærlig talt si at jeg skjønner ikke at folk prøver å få det trukket fra på skatten engang jeg. Ærlig talt.
Og jeg synes du oppsummerer det glimrende i det andre avsnittet der: Er det ikke et offentlig tilbud med offentlige støtteordninger, kan man ikke kreve at folk skal prøve det ene og det andre for å ha rett på ytelser.
Hvis NAV innvilger penger til kurs i LP, vil jeg finne det naturlig at NAV også innvilger penger til medisinsk utredning og behandling hos professor dr. de MeirLeir og dr. Johnsgaard ved Lillestrøm Helseklinikk! Det må da være valgmuligheter!?
Ja, man skulle tro det, men er det sånn? NAV innvilger jo ikke engang penger til kurs i LP, så vidt jeg vet da.
Det blir jo bare helt vavittig hvis hver enkelt saksbehandler i NAV skal jobbe ut i fra hvilke alternative metoder som de tror kan hjelpe. For en gang skyld bør en forlange litt mere firkantet tenkning fra NAV. NAV er saksbehandler ikke leger.
Men det er vel dette mange har fryktet skulle skje i forbindelse med ME og LP?
Faren er jo at de blir sittende å tenke slik mens de gjør sine vedtak… huff, jeg grøsser.
Det er akkurat det som er poenget. Det kan forsåvidt være mye som folk finner hjelp i, og all glede og lykke til dem for det! Men det skal ikke være slik at det er saksbehandlere som anbefaler behandlinger, trekker slutninger om bedring etc. Det skal legene vurdere.
Nok et godt innlegg fra deg, Cat.
Det synes å være liten tvil om at saksbehandlere har for mye makt.
På det «gamle» sosialkontoret var det slik at saksbehandlere vurderte om klienter kunne få støtte til psykologbehandling. Og hvilken kompetanse hadde de til å avgjøre det?
Sigruns last blog post..Moralisme mot lidelse
Jeg trodde faktisk ikke at jeg skulle bli en talskvinne for et «firkantet» system, jeg mener jo absolutt at en må bruke skjønn i saksbehandling for at det skal komme brukerne best til gode.
Men at saksbehandlerne (eller veilederne heter det vel egentlig) også blir helsebehandlere – dét har jeg noe i mot. Hvis jeg har en diskusjon med min lege og mine spesialister, skal ikke det at en veileder på NAV har en annerledes oppfatning om ting føre til endringer i saksbehandlingen.
Skummelt… Hvis de prøver seg med noe sånt for de jaggu dekke kostnadene også.
Lothianes last blog post..Jeg vil ikke…
Pingback: ~SerendipityCat~ » ME i Tidsskrift for Norsk Psykologforening