Hvor mange år er det siden det ble så populært å omorganisere arbeidsplassene til åpne landskap? Jeg har vært skeptisk til dette, det ble hevdet at det skulle føre til høyere produktivitet og større trivsel også visst. Men jeg har aldri trivdes med det, jeg synes det virker mer urolig og masete enn produktivt.
Nå leser jeg inne hos forskning.no at åpne kontorlandskap har flere negative konsekvenser enn man hadde trodd. En global studie gjennomført av autralske forskere mener at folk som jobber i kontorlandskap.
- er mer utsatt for stress, aggresjon og konflikter
- har lavere innsats
- økt risiko for forkjølelse og andre vanlige sykdommer
Ni av ti deltakere i studien sier at omleggingen til kontorlandskap stort sett har hatt negative følger fysisk og psykisk, da er det grunn til å ta det på alvor.
Studien er publisert i Asia Pacific Journal of Health Management og er en review av undersøkelser om arbeid i kontorlandskap. Dr. Vinesh Oommen er tilknyttet Queensland University i Australia.
Andre punkter som blir trukket frem er verdt å få med seg:
–> Arbeidstakerne føler at kontorlandskapene fratar dem sjansen til et privatliv.
–> Arbeidstakerne føler at de er under konstant overvåking av sjefer og kolleger.
–> Høyt støynivå svekker konsentrasjonsevnen.
Allerede i 2005 påpekte forskere at vi faktisk ikke vet om åpne kontorlandskap lønner seg.
Ledelsen har gjerne latt seg friste av at kostnadsnivået kan senkes ved å innføre kontorlandskap. Spørsmålet er om man i det hele tatt tjener noe på dette, når man må betale en høy pris i form av økt sykefravær og minsket produktivitet.
Se også telegraph.co.uk
Det er altså ikke bare jeg som er skeptisk til denne måten å jobbe på. Selvfølgelig fungerer det for mange, og kanskje bedre for noen bransjer enn andre. Når folk holder på med forskjellige ting kan det dessverre bli litt vanskelig. Jeg følte meg nærmest slem da jeg satt noen ganger i et landskap hvor de fleste andre hadde rolige studier av undersøkelser, de leste og skrev på PCene sine. Når de skulle ta en telefon gikk de inn på et stille rom. Jeg hadde på den tiden kontakt med mange bedrifter og organiserte forskjellige arrangementer ~ telefonen min kimte konstant, og jeg var avhengig av å kunne snakke i telefonen og klapre på PCen samtidig. Jeg må ha vært et skikkelig forstyrrende element for de andre!
28 kommentarer
Dette trengs det nesten ikke forskning for å bevise. Hvis jeg skulle ha delt kontorlandskap med andre hadde halve dagen gått med til å omdirigere folk til deres egne arbeidsplasser, og resten av tiden til å prøve å gjøre meg usynlig. Jeg er da tross alt på jobb for å jobbe.
Geirs last blog post..Er Blogglisten noe lurt da?
Hehe, stakkars… jeg ser for meg at du kryper sammen ved pulten og gjør deg usynlig for masete kolleger som ikke kan holde seg ved pulten sin!
🙂
Men jeg tror dessverre en del opplever det sånn også.
Skjønner at dette med åpnet landskap er stressende for mange. Personlig har jeg bare gode erfaringer med det – utrolig mye deiligere å forholde seg til et brett fremfor fem etasjer. Men artikkelen på forskning.no er ikke overraskende.
Dette med åpent landskap er en trend også i skolene. I hele Norge ble det fra 2000-tallet bygget skoler uten klasserom – ja til og med uten adskilte lærerværelser. I fjor «avslørte» Aftenposten at ideen kom fra et ektepar i Sverige, og at svenskene selv hadde forkastet den:
http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2202289.ece
Norsk skolevesen ble omstrukturert på bakgrunn av synsing fra et svensk ektepar. Fattern gjorde en sak på det for fem år siden i fagbladet sitt, men ingen brydde seg fordi det var «det nye». Det er egentlig ganske utrolig, sett i etterklokskapens lys.
Paralellen til åpne kontorlandskap er klar. For det er ikke min personlige erfaring som bør ligge til grunn når så store endringer gjennomføres – men grundig forskning.
windingstads last blog post..Folkefest i Oslo
Ja, der peker du på noe veldig viktig. Jeg tror kostnadsreduksjoner og synsing mer enn forskning dessverre ligger til grunn for mange endringer vi gjør i arbeidslivet og skolen (og ellers selvfølgelig), og så får vi betale for det senere.
Åh, så enig! Vi har en slik kontorlandskapsløsning nå (på et elektronikkverksted), og det føles ganske ueffektivt. Stemninga sklir jo ut relativt ofte, og støynivået påvirker nok produksjonen. Det føles til tider mer som en slags nerde-syforening. Eget kontor, eller litt mer skjerming hadde nok vært å foretrekke.
Vet flere som bruker «syforening» om jobben sin ja!
😀
Det er jo ikke noe i veien for å ha gode fellesarealer, men jeg tror verdien av å kunne jobbe uforstyrret på eget kontor er ganske stor!
Nå har jeg stort sett vært priviligert og unnsluppet åpne kontorlandskap.
Men jeg var utleid til et stort prosjekt hos en større teknologi bedrift, der de hadde åpne kontorlandskap.
Her var det ikke engang korte skillevegger, men fullstendig åpent.
Jeg kan ikke si at jeg opplevde rare støyen der, snarere tvert imot. Det var øredøvende stillhet, og knapt noen ytret noe til noen.
Tror aldri jeg har opplevd en tristere arbeidsplass sånn sett. Det var ikke det at alle var så forbannet pliktoppfyllende, men det ble så åpent og gjennomsiktig at jeg tror alle forsøkte å se «busy» ut da alle kunne se alle og hva de jobbet med.
I den tiden jeg var der, opplevde jeg knapt at noen snakket til hverandre om annet enn akkurat en spesifikk oppgave. Jeg så knapt noen smile. Latter hørte jeg aldri. Det var forøvrig et helt vanvittig gjennomtrekk av mennesker i dette prosjektet.
Nå skal det også sies at prosjektlederen som drev dette stedet var et av de større «Brunauge» jeg har møtt, og hvis bruk og kast mentalitet av personell er noe av det groveste jeg har sett.
Så at åpne kontorlandskap et usunt er jeg ikke i tvil om et sekund.
McDs last blog post..Ytringsfrihet, blasfemi og utfordringene
Litt skremmende historie egentlig, det viser jo hvordan vi internaliserer denne følelsen av konstant overvåkning så til de grader at vi disiplinerer oss selv hele tiden. (Noen som sa Foucault?).
Jeg jobba i Telenor den gangen de flytta til Fornebu og opplevde overgangen fra dobbeltkontor til landskap. Nå skal det sies at dette var på den tiden jeg virkelig begynte å bli syk, så det påvirket nok litt hvordan jeg syntes det var. Jeg skulle prøve meg tilbake etter sykemelding og kunne virkelig hatt behov for litt skjerming. Å sitte i landskap når jeg hadde det sånn var ille. Vi hadde ikke faste plasser en gang, så jeg fikk liksom ingen tilhørighet.
Åpent landskap tror jeg må være den verste måten å jobbe på og hvis jeg fikk tilbud om to jobber der den ene var åpent landskapsjobbing, ville jeg tatt den andre.
Det er en ganske klar tale ja, men jeg tror ikke du er den eneste!
Nå som jeg skal tilbake i jobb litt, er jeg avhengig av å få et kontor jeg kan ha litt stillhet på for å kunne konsentrere meg. Og ikke bare pga lyd, jeg vil også gjerne slå av lysrør i taket hvis de plager meg. Tror ikke jeg blir så populær hvis jeg mørklegger et helt landskap..
Hehe, hadde vært litt artig med mørkelegging. Skal ikke se bort ifra at det hadde bedret ting for de andre også, lysrør kan umulig være bra for noen. 🙂
Lothianes last blog post..Den ensomste dagen
Nei, de er djevelens verk sier jeg deg!!!
Hehe, du ser for deg meg gå rundt på kontoret og slukke lys og hysje på de andre?
Ta med egen sovepose…
Dette varier mye fra type bransje, men jeg kjenner meg igjen. Private samtaler trekker til seg folk som fluer og drar bare enda flere bort fra arbeidsplassen og ned til kaffemaskinen.
Problemet er bare at kontorer også har veldig negativ effekt på noen. De blir isolerte og gjør så og si ingenting. Bare se på saksbehandlere i offentlig sektor som sitter på kontorer og kan si hva de vil til de som ringer inn uten noen konsekvenser. Selv har jeg hatt både kontor og landskap og har sett fordelene med begge.
Jeg har derimot valt å bruke mobil med headset i begge ørene på kontoretet, dette blokker ut støy, trenger jeg kontor, så jobber jeg hjemmefra.
Kanskje det blir slik flere og flere gjør det? Drar hjem for å ha stille dager hvor man kan jobbe i fred og ro, og drar på kontoret når det skjer ting med andre?
Jeg kjenner igjen trenden! Og det er jo ikke så dumt, skal man skrive en lang rapport kan det beste ofte være å bare sitte hjemme og konsentrere seg. Det er jo ikke bare rolig å sitte på kontor heller.
Headset er ellers en god løsning tror jeg, også fått tilbakemelding på Twitter i dag om plasser hvor de fleste sitter med musikk ~ for dem som synes det er beroligende.
🙂
Ipod og solbriller! Du blir kulest i hele kontorlandskapet. For øvrig henger jeg meg på Focaultvibben..
viljars last blog post..Nasjonalisme, retten til sitt “eget” land.
HA! Det var det jeg visste!
Har jobbet to tørner i åpent landska (den siste pågående) og jeg misliker det sterkt. Jeg plages av støyen, av at folk går forbi meg samt ikke reell mulighet til å varmeregulere eller ta genuint private samtaler ved behov (vi har ikke stillekontor).
Jeg vet om noen hos meg som ikke plages av å sitte i landksap, men jeg er ikke like flink til å blokke ut folk. Jeg irriterer meg også over at jeg ikke har mulighet til å høre på musikk uten å ha propper i ørene (og det diskuteres også om det skal være forbudt å høre på musikk på den måten fordi man ikke hører telefonen sin etc).
Delirium~s last blog post..Skredder søkes –
Jepp. Jeg synes også det er forstyrrende med folk som går, småprater og er over gjennomsnittlig frossen. Det har gjort at jeg alltid har hatt varmeovn OG pledd OG ullsokker på jobb. I åpent landskap blir dette litt vanskeligere å gjennomføre.
Egentlig burde folk kunne velge, eller man hadde en løsning hvor man vekslet mellom gruppeområder når man trengte det og ellers hadde et kontor å trekke seg tilbake på.
Å gjøre det _forbudt_ å høre på musikk… åj jeg blir så oppgitt over slike forslag!
En veldig statlig etat – viss navn jeg ikke nevner 🙂 – har hatt, og har kanskje fortsatt – hva vet vel jeg – det öppna landskap som sitt mantra. En tid var det vel akkurat det der pro-kontra åpent kontorlandskap som la en skygge over hele omorganiseringa. Og jeg forstår dem da godt, de som er i mot. Jeg er dessverre i et åpent landskap nå, i en helt annen bedrift enn den foran nevnte, og har vansker med å venne meg til det.
Det var en ovenfor her som nevnte skolebygg uten klasserom, og at dette var en farsott tidlig i dette tiåret. Vi kan faktisk gå tilbake til 1970 tallet. Så vidt jeg husker er Brundalen barneskole en av de første slike «åpne» skoler i Trondheim. Jeg vet ikke hvor åpen den er i dag, men for 30 år siden var den topp moderen og kjempestilig. Syntes vi da, som måtte gå på slike tunge store kolosser bygd i attenhundreoogrønnkål en gang 🙂
vibekes last blog post..Studenten #2
Det blir fort et mantra slik du sier. Nettopp det er litt skummelt.
Hva merker du selv er vanskelig med å venne seg til det? Støy og forstyrrelser?
Nettavisen skriver også om dette http://www.nettavisen.no/jobb/article2504620.ece (etter deg)
Grayladys last blog post..Oppgitt, lei og deppa
Det skal i alle fall være sikkert og visst at kontor er praktisk når man har lite å gjøre på jobben.
Jeg har hatt et sånt vikariat nå i julen, og jeg kan ikke huske sist jeg fikk lest like mye i en ferie. Har snart pløyet meg gjennom alle julegavene.
Takke meg til gode, gamle kontorer!
For at öppna landskap skal fungere er det alfa omega med gode «stillerom» og telefonrom. Det blir fort bråkete dersom folk gjør intervjuer på telefon, f.eks. Men det med konsentrasjon er også noe man kan trene opp. Det bør være mulig å konsentrere seg på tross av litt summing i bakgrunnen. For min del var det i alle fall en tilvenningssak.
Windingstads last blog post..Folkefest i Oslo
Haha, jeg har ikke tenkt så mye på den vinklingen at man får lest mye i stedet for å jobbe 😉 Men på en måte kan man jo bli presset til å ikke gjøre andre ting når man sitter i landskap også, fordi det legges merke til om man sluntrer unna kanskje?
Stillerom er vel og bra det, men i mange yrker/prosjekter er det jo ofte slik at mye av dagene består i å ha kontakt med andre f.eks. på telefon. Det blir vel ikke mindre forstyrrende å sprette opp og ned for å løpe inn på et stillerom for å snakke?
Får jo mye trim da, men…
Jeg og en venn snakker akkurat om dette. Han føler det på helt samme måte. Det er mye vanskeligere å få ro til å arbeide når det hele tiden er forstyrrelser som tlf, samtaler osv rundt. Jeg er ganske sikker på at arbeidskapasiteten til mange vil bedres et godt hakk med eget kontor.
Lurer på om noen synes det er så ille at de må ty til ørepropper for å konse?
Torneroses last blog post..Scener fra en svunnen fortid (Del 1)
Har hørt flere som bruker ørepropper faktisk.
Selv for de som er relativt tålmodige med lyd og sier de klarer å stenge det ute, så lurer jeg på hvor mye som sniker seg inn litt ubevisst også jeg.
Jeg ikke bare bruker ørepropper, men schvære hodetelefoner – av og til uten lyd på innsiden når jeg må konsentrere meg. Og jeg er så heldig å inneha eget glassbur. Dog ikke spesielt lydtett.
Jeg opplever det å blokkere ut som konsentrasjonshjelpende enten det er med eller uten lyd på øret. Dessuten virker schwære hodetelefoner også på kolleger. De tenker seg om to ganger før de snakker til meg. Misforstå meg rett – jeg vil jo ikke alltid sitte i et vakuum, men det er ikke alltid det passer for meg å prate når de gjerne vil og da er hodetelefonene flotte som «opptattsignal». De virker bedre enn en lukket dør, faktisk.
Åpent kontorlandskap har jeg forsøkt. Noen er verre (ryggen mot gjennomgangsområde og dør mot korridor), og andre er bedre (eget hjørne mot vegg og fine skillevegger, telefonkontorer og tydelig firmapolitikk med hensyn til lydbruk). Jeg har også forsøkt det hellukkede kontoret uten vindu mot korridor. Hittil er det glassburvarianten jeg har trivdes best med.
smgjs last blog post..20 tulipaner, pors og blåbærris
Hehe, jobben min var faktisk så slapp at jeg ubevisst refererte til den som «ferie» i den forrige posten:)
Nei, i jobbsituasjoner hvor alle sitter i telefonen hele dagen skjønner jeg at det er stress med öppna landskap.
Angående ørepropper: Fattern sitter med et par sånne store grønne, som man bruker når man klipper gresset. No kidding.
windingstads last blog post..Meninger om Midtøsten
Sånne har jeg faktisk ønska meg ved et par anledninger også…
🙂
Jeg er innmari forstyrrbar og priser meg overlykkelig over at jeg slipper å sitte i landskap. Jeg tror jeg hadde tilta!
Når jeg vil signalisere at jeg er tilgjengelig for stå-i-døra-prat eller sånn, lar jeg bare døra stå åpen, men når jeg skal skrive rapporter og hjernen jobber overtid, så bare må jeg ha det stille og med færrest mulig visuelle forstyrrelser også.
Britt Åses last blog post..Taliban – igjen