Han: Det er kanskje tjue millioner fruktfluer på den salaten som står ute på kjøkkenet altså!!!! (Sagt med sint stemme og ganske rart ansikt).
Hun: Jaha? (Sagt med trøtt stemme og bustehode stikkende ut fra dyna.)
Han tenker*: Hvorfor i huleste kunne hun ikke bare ha kasta den salaten da, i stedet for at den skal stå på kjøkkenbenken og tiltrekke seg bananfluer? Kan det være så vanskelig!?! Jeg har tross alt vondt i beinet og orker ikke gå frem og tilbake og rydde i dag!
Hun tenker: Hvorfor kan du ikke bare kaste den salaten da, i stedet for å komme inn og vekke meg for å si at det er fluer på den?? Kan det være så vanskelig!? Jeg ligger tross alt her med vondt i hele meg og orker ikke tenke på rydding og husarbeid i dag!!!
Han: ÅÅÅÅHH!!
Hun: ÅÅÅÅHH!!
Men etterpå levde de lykkelig i alle sine dager.
~~~~~
* Fritt etter egen tolkning av virkeligheten.
5 kommentarer
Nydelig!
Hvordan gikk det med salaten? Ble den spist opp av fluene, eller tok HAN tak i problemet?
HAN hadde faktisk kastet salaten og vasket bollen innen jeg kom meg ut av senga! 🙂
Jeg skal ikke klage altså!
HAN var det tak i 😀
Han er en skikkelig go’kar sjø! 🙂
Vi bare må ha våre små utblåsninger innimellom…
Pingback: ~SerendipityCat~ » Blog Archive » ~Mitt bloggår 2008~