Tankene mine har i helgen gått til gode kolleger som er utstasjonert i Beograd med sine familier. Hvordan det oppleves å være der som nordmenn nå, tror jeg ikke vi klarer å forestille oss. Vi har fått e-poster fra dem, og vet at de har det bra. Alle mulige sikkerhetstiltak er tatt, og de har gode evakueringsplaner om det måtte bli nødvendig, så jeg frykter ikke at det skal skje dem noe egentlig. Men bare dette å måtte vite at du er et mulig mål for hat og vold om du beveger deg utenfor døra, at det faktisk finnes noe så viktig som en evakueringsplan for familien din… det er ingen lett situasjon.
Protester mot anerkjennelse av Kosovo som selvstendig stat kommer antagelig til å fortsette. Det eneste som er enkelt å uttale seg om i denne saken er at jeg håper det ikke kommer til noen voldelige opptøyer, og at politi og politikere i Serbia klarer å håndtere situasjonen fremover slik at demonstrasjoner og ytringer ikke kommer ut av kontroll. Det må da være lov å håpe?
—
Oppdatert: I Elisabeths blogg kan man lese nyanserte og gode innlegg fra ei som selv er i Beograd nå.
3 kommentarer
Ikke bare må det være lov å håpe, det er helt nødvendig! Min egen erfaring er at det ofte faktisk er lettere å være midt i – enn å stå på utsiden og bare få nyhetsdekningene som ofte er katastrofepreget og svart/hvitt. Men en spent situasjon er det, uten tvil! Og jeg deler ditt håp!
randi’s last blog post..Mage prat
randi » Det er sant! Jeg har fått beroligende meldinger om at de har det trygt og kanskje er de roligere der nede enn oss som ser det hele utenfra. De er i alle fall ved godt mot og tar de sikkerhetstiltakene som er anbefalt alvorlig, og da er det strengt tatt ikke mer å gjøre. For oss. Men jeg håper at verdenssamfunnet klarer å sette press på en del serbiske politikere som faktisk ikke har klart å ta avstand fra opprørstakter og vold; det er så synd, for uansett meningsytring kommer det ikke noe godt ut av å gå til angrep på andre. Det er å spenne bein under sin egen sak, spør du meg…
Pingback: ~SerendipityCat~ » Blog Archive » ~Mitt bloggår 2008~