Litt om gode og dårlige møter med helsepersonell

5

Mytteristen skrev en god post om et dårlig møte med helsevesenet, og jeg ble skikkelig forbanna på hennes vegne. I kommentarfeltet hennes ble det snakk om å føle seg overkjørt og umyndiggjort – å føle seg usynlig og hjelpesløs, og hun sier: «Jeg forstår egentlig ikke hvorfor – hvorfor er det så vanskelig å si noe, å klage, når man er i kontakt med helsevesenet? Jeg har inntrykk av at mange har det sånn, at man kvier seg for å si noe.»

Dette trigget en del tanker i meg og jeg prøvde å formulere et svar ut fra mine egne erfaringer.

Jeg har hatt både gode og dårlige møter med helsepersonell, og prøver å skille dem fra hverandre for å ikke få helt skrekk for alt som handler om helsevesen og folk i hvite frakker. Men det holder hardt noen ganger!

På mange måter tror jeg det mest av alt handler om hver enkelt helsearbeiders holdninger og innstillinger til sin egen jobb, og kanskje også om de er bevisste det at de er i en maktposisjon overfor pasienten. De «dårlige» for meg, er de som behandler meg bare som «nok en pasient»; de som kun ser meg som en prøve som skal tas, en undersøkelse som skal gjøres, kalde fakta. De som ikke tar seg tid, de som ikke lytter, de som overkjører og bagatelliserer. Jeg oppfatter dem som «kalde» og upersonlige, og jeg blir stressa av å måtte «underlegge» meg dem på noen som helst måte. Det er vanskelig å klage hvis man føler noe er ubehagelig, fordi det føles som om det ikke er noe vits, man ville bare fått beskjed om at «det bare er sånn», eller «man må ta seg sammen». Jeg har nekta å la en lege undersøke meg, da jeg kom inn for å ha et inngrep på gyn. og ble møtt av en stressa, sur person som ikke engang hadde lest journalen eller henvisningen fra legen min. Det snørte seg helt sammen i meg, og jeg kjente at er det nok. Det sto klart og tydelig i papirene mine hva jeg ville og ikke ville, og jeg kjente at nå klarer jeg bare ikke å forholde meg til en så brysk person fordi jeg er i en sårbar posisjon og er avhengig av å bli tatt på alvor. Så da han skulle undersøke meg sa jeg «nei, det får du ikke», og så ba jeg om en annen lege som gidda å sette seg inn i saken først.

Men så møter man også de veldig gode, slik som hun oversykepleieren som sa at «jeg skjønner du har det vanskelig, jeg skal være din advokat», og som fulgte meg tett og som var den som sa fra til de andre helsearbeiderne: «nei, vi skal ikke gjøre det sånn». For meg er de «gode» de som ser meg først og fremst som menneske, ikke som case. De som setter seg inn i situasjonen, slik at jeg slipper gjenta meg selv om og om igjen. De som tar hensyn når det er noe spesielt, selv om det betyr at jeg tar 5 minutter lengre enn forrige pasient (det er ikke alltid så mye som kreves!). De som lar meg få lov til å svare nei, hvis det er nei jeg mener, og ikke prøver å pushe meg. Den gode fastlegen min som sier at «det er du som er eksperten på din egen helse, men jeg er din rådgiver og hjelper». Å ikke bli tatt alvorlig går på verdigheten løs, å bli tatt alvorlig skaper tillit og trygghet.

Så hvorfor er det så vanskelig å klage? Jeg tror det har med hvilke helsearbeidere man møter å gjøre, men også med hvordan vi er opplært til å møte dem. For mange, meg selv inkludert, er det å skulle være «vanskelig» eller «krevende» noe man forsøker å unngå. Og har man opplevd å ikke nå frem én gang, er terskelen høyere for å kreve noe gangen deretter. Men jeg tror det er viktig å prøve å kreve, prøve å si fra at man vil bli sett. For egentlig er vi deres kunder, og de skal yte oss en tjeneste. Selv om det kan føles som om man må tigge om hjelp og ta til takke med det man får.

Share.

About Author

5 kommentarer

  1. Godt skrevet, dette er så viktig! Og det kjennes skikkelig godt å få lufta det. Takk for at du tok opp tråden:)

  2. serendipitycat on

    Takk til DEG, som turte dele en sterk opplevelse; når én begynner er det lettere for andre å sette ord på ting og snakke om slikt også. Og det er viktig, absolutt. Tror dette temaet har mange aspekter som vi hadde hatt godt av mer åpenhet om generelt.

  3. Pingback: Igjen…å bli tatt på alvor… | ~SerendipityCat~

  4. Veldig bra sånn som du fremstiller det. Samsvarer mye med mine egne opplevelser. Har inntrykk av at de fleste helsearbeidere er der for å hjelpe en, selv om man kunne ønske seg at de var mere kyndige innenfor sitt fag og lyttet mere til pasienten. Men så kan man, for å ta et eksempel, treffe på en «allviter», en som har sine bestemte meninger som ikke nødvendigvis har sin rot i vitenskapelige undersøkelser. Og nåde deg om du setter spørsmålstegn ved hans vurderinger og meninger! Da kan du få så øra flagrer og få tunga bitt av. I sin rapport kan han finne på å skrive masse gærn´t og mye som ikke har med diagnosen å gjøre og fremstille deg som en som prøver å lure til seg forsikringsutbetaling ved å få stilt en «godkjent» diagnose. Slike leger klager i hvert fall jeg på, for jeg mener det får være grenser for hva man skal finne seg i. Selv om jeg selv får en annen lege, kan jo den første fortsatt ture frem som et lokomotiv og overkjøre andre pasienter dersom ingen klager. Litt sen respons til posten din, men jeg synes temaet er like aktuelt i dag. Synes det er bra at du tar opp dette, ikke minst fordi vi pasienter reagerer så ulikt i møte med helsevesenet. Noen kan bare vifte bort negative opplevelser, mens for andre kan det i verste fall få tragiske følger. Synes det minste vi kan forvente er å bli tatt på alvor. Som du også sier – uten oss pasienter ville ikke legene hatt noen jobb.

    • Tusen takk for en god kommentar Ivar, hyggelig at noen finner interesse i det som ligger i arkivet også. 🙂

      Ja, disse «allviterne» har vi god kjennskap til, dessverre…. De nøyer seg jo gjerne ikke med å være allvitere innenfor egen spesialitet heller disse, men sprer «informasjonen» og meningene sine om litt av alt.

      Det må finnes en eller annen grense i hver enkelt for hvor mange negative opplevelser man takler når det kommer til helsevesenet eller «Systemet» generelt, jeg vet flere som har trukket seg unna både NAV og offentlig helsevesen (nå holdt jeg på å skrive «helvetesvesen»), fordi de rett og slett ikke får kompetent hjelp der.

Leave A Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.